Celsius: En temperaturskala for måling av verdensvind og andre termiske fenomener

Historien bak Celsius-skalen

Temperaturskalan som bærer navnet Celsius er en av de mest vanlige målene for å oppføre varme og kald, både i dagliglivet og i vitenskapelige samanheng. Men hvem var Anders Celsius, mannen som utviklet denne skalaen? Først og fremost casinocelsius.co.no var han en svensk astronom, fysiker og kjemikar. Han ble født den 27. november 1701 i Uppsala, Sverige.

Celsius begynte sin akademiske karriere ved universitetet i Uppsala der han studerte matematikk og astronomi. I løpet av sine studier fokuserer han særlig på temaet om temperaturmåling, noe som skulle bli hans livsverk. I 1742 publiserte han en rapport over sin forskning hvor han introduksjonen for en ny skala som var basert på et system med to punkter: absolutt null (−273,15 °C) og absolutt frysetempet (0 °C).

Hvordan Celsius-skalaen fungerer

Den vanlige Celsius-skalen er i dag den mest brukte temperaturskalan over hele verden. Skalens grunnidealer er basert på de to punkter som Anders Celsius definerte: absolutt null (-273,15 °C) og absolutt frysetemp (0 °C). Disse to punkter er valgt fordi de representerer de to ytterste punkter i det termodynamiske systemet.

Den vanlige skalaen består av 100 grader mellom disse to punktene. Dette betyr at hver enkelt grad Celsius er lik 5/9 af en Kelvin (K), som også er den Internasjonale temperaturskala (ITS-92). Denne sammenhengen er viktig å kjenne til, fordi de fleste fysiske fenomener blir beskrevet i termer av Kelvin og ikke Celsius.

Typiske anvendelser

Celsius-skalaen brukes over hele verden i dagliglivet, men den har også flere tekniske applikasjoner. Noe av det mest interessante er hvordan skalaen brukes i sammenheng med verdensvind og andre termiske fenomener.

For å forstå hvordan Celsius-skalaen fungerer i denne sammenhengen må vi være kjent med begrepet «termisk energi» eller «varme». Termisk energi er en type energi som finnes i objekter, systemer og prosesser, og som kan overføres fra et objekt til ett annet. Når dette skjer, oppstår det ofte en variasjon i termo-dynamiske parametre.

Celsius-skalaen brukes også for å måle varmeutveksling mellom forskjellige materialer og systemer. Dette er viktig fordi mange teknologier, som f.eks. olje- og gassfartøyer og kjelere, avhenger av en god varmeoverføring.

Felles variasjoner i Celsius-skalaen

Noe interessant å merke seg er at de fleste mennesker er vane med å tenke på grader inni den vanlige skalaen som +20 °C eller -10 °C. Imidlertid er det forskjell på hvordan disse punktene brukes i praksis.

I noen sammenhenger, f.eks. meteorologi, brukes ofte Celsius-skalaen med hele tall for å beskrive temperaturer, mens andre ganger bruke en desimaldel (f.eks. 4,2 °C). Dessuten er det etablert at «grad» og «degree» av noen eller annet kan referere til forskjellige måleenheter.

Avanserte applikasjoner

Innenfor andre tekniske samanheng har Celsius-skalaen en videre variasjon enn hva vi finner i dagliglivets bruke. F.eks. i fysiske eksperiment, er det nødvendig å ha muligheten til å måle temperaturen med stor nøyakkelighet (f.eks. ±0,01 K).

Dette gjelder spesielt for noen av de mer komplekse sammenhengene hvor termisk energi overføres fra ett objekt til ett annet. I disse situasjoner er det avgjørende å være i stand til å måle temperaturen med en høy nøyakkelighet.

Avvik og sammenligning

Så lenge vi bare diskuterer vanlige temperaturmål, er Celsius-skalaen den mest brukte. Imidlertid finnes det andre skalae, f.eks., Kelvin (ITS-92), Fahrenheit, Réaumur og Newdelphi.

Innenfor noen av disse andre skalamene finnes det forskjeller i definisjon og nøyakkelighet. Noe vanligere er at de ofte har mindre grader mellom punktene enn den vanlige Celsius-skalaen (feks., 5, 4 eller bare 1 grad).

Oppskalering av temperaturskalaer

I mange sammenhenger er det nødvendig å forstå hvordan forskjellige temperaturskalae opptrer i større skaler enn hva vi finner i dagliglivets bruke. I denne sammenhengen kan Celsius-skalaen bli enkeltevis vanskelig å forstå uten at man vet grunnidealesne.

Det er mange sammenhenger hvor den vanlige Celsius-skalen ikke lenger fungerer som det beste alternativet. F.eks., hvis vi ønsker å beskrive varme- eller kuldeprosesser i et termodynamisk system med flere steg, må vi bruke andre temperaturskalaer.

Praksis og anvendelser

Innenfor den vanlige skalaen er det ikke nødvendig å være spesielt oppmerksom på hvordan Celsius-skalaen fungerer. Dette gjelder for så langt at man bare tar temperaturen i hukommelsen.

I noen situasjoner, f eks. da vi ønsker å måle temperatur ved en annen enhet enn den vanlige skalan (f eks., Kelvin), må det være nødvendig å tenke på hvordan de forskjellige gradene forhold til hverandre i denne sammenhengen.

Oppbygning av Celsius-skalaen

Dessuten bør vi ha en god innsikt i oppbygningen og definisjonen av den vanlige Celsius-skalen. Dette gjelder spesielt dersom man ønsker å bruke skalaen på mer avansert nivå, for eksempel når det dreier seg om temperaturskaler med mindre grader mellom punktene.

Sammenligning og sammenstilling

Avstanden mellem de to absolutte punkter er definert som 100 grader Celsius. I denne sammenhengen følger avstanden (f eks., fra absolute null til absolut frysetemp) ut i en slik måte at hver enkelt grad Celsius er lik fire femtedeler af en Kelvin.

Innenfor noen av disse andre skalamene finnes det forskjeller mellom definisjon og nøyakkelighet. Noe vanligere er at de ofte har mindre grader mellom punktene enn den vanlige Celsius-skalaen (feks., 5, 4 eller bare 1 grad).

Avslutning

I artikkelen vårt om Celsius-skalaen har vi gennemgått hvordan temperaturen kan måles og beregnes. Dessuten har vi gått gjennom en sammenligning av noen andre temperaturskaler.

Celsius skalens oppbygning og funksjoner bør være bekjent for alle som ønsker å forstå kompleksitet i de fleste samanhengene hvor termisk energi er involvert. Dessuten, har vi forsøkt å gi en oversikt over hvordan den vanlige skalaen brukes innenfor andre sammenhenger.

I dette artikkel utgangspunkt varierer fra menneskeaktige bruksområder, tekniske samanheng og avanserte applikasjoner.